Bjørn Stærk blog - Henteekteskap

Saturday May 21, 2005 by Bjørn Stærk

Human Rights Service has sluppet en ny rapport om bruken av henteekteskap i norske innvandrermiljøer. Innvandringsdebatten er full av dogmer, og det er prisverdig av HRS å bidra med harde fakta. Human Rights Service has sluppet en ny rapport om bruken av henteekteskap i norske innvandrermiljøer. Innvandringsdebatten er full av dogmer, og det er prisverdig av HRS å bidra med harde fakta. (Mindre ros tilfaller mediene, som så langt har ignorert rapporten.)

Hovedfunnet deres er at henteekteskap er et større problem blant 2. generasjons innvandrere enn blant 1. generasjon, (75% hentet ektefelle fra opprinnelseslandet vs 64%/50% for henholdsvis menn og kvinner i første generasjon), og at trenden på alle måter er stigende. Dette er altså ikke noe som går seg til over tid, som det er vanlig å gjette, men et økende problem som er i ferd med å bli akutt:

Vi står overfor en eksplosjon i antallet barn og unge i denne gruppen som er eller kommer i gifteklar alder. I dag er det registrert om lag 80.000 av 1. og 2.generasjon barn og unge i alderen 0-19 år fra land der tradisjonen arrangerte ekteskap er utbredt. Dessuten registrerer SSB barn som norske dersom de har en eller to foreldre som er født i Norge med ikke-vestlig bakgrunn. I tillegg kommer de som er fra 20 år og oppover som enda ikke har giftet seg (2.generasjonsgruppen i Norge er ung, så det er enda mange som ikke har giftet seg).

Vårt hovedanliggende er at hvis dagens ekteskapsmønster fortsetter, vil Norge stå foran en dramatisk økning av henteekteskap og herav mange tvangsekteskap. Hvis ikke politikken legges radikalt om.

Ole Jørgen Anfindsen påpekte nylig at misbruk av familiegjenforening nødvendigvis fører til eksponensiell vekst i innvandring, og det er én grunn til å revurdere lovverket. Å ha en stor ikke-vestlig befolkning i Norge er jeg ikke bekymret for, men det forutsetter enighet om grunnleggende verdier som individualisme og likestilling. Noe henteekteskap er med på å sabotere.

Den andre grunnen til å revurdere familiegjenforeningspolitikken er at henteekteskap er råttent gjort mot de det går ut over. For hvem tviler på at det i mange av disse situasjonene er snakk om tvang? Statistikerne snakker om "2. generasjons innvandrere", et klønete begrep vi bør bytte ut, for det er nordmenn vi snakker om. Nordmenn med en annen kulturell bakgrunn, men som likefullt har de samme rettighetene som oss andre. De rettighetene må vi gjøre mer for å forsvare.

Dagens forbud mot tvangsekteskap er en nærmest symbolsk lov - den signaliserer at tvang er galt, men på en måte som ikke forhindrer det i å skje. Enkelt-dommer er ikke nok. Det vi trenger er en strengere familiegjenforeningslov. Danmark har eksperimentert med dette i et par år nå, og har lært mye som vil være nyttig for oss når vi velger å gå i samme retning. Hva fungerer, hva fungerer ikke? Hvor går balansen mellom rettighetene til de som frivillig gifter seg i utlandet, og de som blir utsatt for tvang?

Problemstillingene er mange og viktige - men det viktigste er at vi ikke trekker på skuldrene og lar dette fortsette, at vi åpent diskuterer mulige løsninger. La oss begynne med å slå fast at å tolerere tvangsekteskap er innvandrerfiendtlig.

(Også publisert i Dagbladets politikkblog.)