Bjørn Stærk blog - Islamistiske miljøer må bekjempes

Sunday July 10, 2005 by Bjørn Stærk

Jeg ble ikke sjokkert av terrorangrepene i London. Jeg har etterhvert vennet meg til tanken på at hvis du befinner deg i sentrum av en europeisk by, så kan det hende du opplever et terrorangrep. Og i den grad terrornettverk forblir vanskelige å oppdage og bekjempe, så vil det nok være slik en stund. Den teknologiske utviklingen er i dag på enkeltmenneskets side, ikke det offentlige, men dermed også på terroristenes side, ikke politiet. Terrorister er heldigvis ofte dumme og uforsiktige, men for de som vet å utnytte den, åpner teknologien - spesielt kryptografi - store muligheter for terrornettverk. Det er det svært lite vi kan gjøre med.

Men det er viktig å ikke se på terrorisme som en slags naturkatastrofe, noe som skjer med jevne mellomrom som er utenfor vår kontroll, som vi bare må lære oss å leve med. Hvis en gruppe smarte mennesker ønsker å sprenge bomber, så klarer de å gjøre det, og det vil de nok om ti år også, uansett hvor mange lover og politireformer vi klekker ut. Men det betyr ikke at alt vi gjør er bortkastet - terrorister er ikke alltid smarte. Og enda viktigere: Terrorist er noe man blir, ikke noe man er født som. Det er lite man kan gjøre for å stoppe en smart terrorist, men det er mye man kan gjøre for at folk ikke skal bli terrorister.

Hvis det f.eks. stemmer at terrorangrepene i London ble utført av britiske muslimer, og det er ingenting usannsynlig ved det, så sier det noe om hvor viktig det er at muslimske miljøer i Europa gjør en innsats for å bekjempe ekstremisme. Jada, vi har hørt dette før, om at muslimer må "fordømme" angrep for å "bevise" at de ikke er ekstremister. Men det er ikke det jeg sier. Jeg vet allerede at de aller fleste europeiske muslimer ikke er bombesprengende islamister. Europeisk islam har mange andre problemer, som kvinneundertrykking, men det får det ikke til å eksplodere på T-baner.

Poenget mitt er at den aller viktigste innsatsen mot islamisme i Europa er det europeiske muslimer som må stå for. Når de ser at hat mot Vesten og religiøs fanatisme vokser fram i egne miljøer - som det har gjort over hele Europa, bl.a. i Storbritannia - så må de kjempe mot. Ikke for å sende signaler til islamofobene, (for deretter å si "se, vi har sendt et signal", og så se seg ferdig med oppgaven), men for å forhindre rekruttering til terroristorganisasjoner. Bekjempe problemet ved roten, på en måte kun muslimer selv er i stand til å gjøre.

Da holder det ikke å være "mot" terrorisme, man må også være mot den ideologien som terrorismen bygger på. Protester mot og følg med på moskeer som sprer islamisme. Bekjemp dårlige ideer med gode ideer. Steng ekstreme religiøse ledere ute fra det gode selskap. I Norge har Mullah Krekar forsøkt å være en slik leder, men det virker som vi har klart å ufarliggjøre ham som Se&Hør-kjendis. Finnes det andre? Vi vet at disse miljøene har eksistert åpenlyst over hele Europa i mange år, og at det er der al-Qaeda finner mange av medhjelperne sine. Så lenge de ekstreme miljøene finnes, kommer terrorbombingen til å fortsette, og før eller senere kommer den også til Norge.

Kato Air-terroristen lyktes nesten. En kurder som nylig ble dømt i Sverige for å ha planlagt terrorangrep i Irak var tidligere del av et ekstremt miljø i Bergen. Vi står midt oppi dette, uansett hvor lite vi liker det.

Så er det mange farlige meninger på gang også i ikke-muslimske miljøer. Noen mener at man skal forsøke å forhandle med terroristene. Trekk amerikanerne ut av Irak, og gjør mer for å bekjempe verdens fattigdom, så kanskje terroristene vil slutte å hate oss. Sorry, så lett slipper vi ikke unna. Det er ikke det at vi ikke kan forhandle med terroristene. Det er faktisk veldig enkelt: Først konverterer vi til Islam, terroristenes Islam. Så opphever vi individets frihet. Så kjøper vi inn 2 millioner telt som norske kvinner kan spasere rundt i. Så kan vi begynne å forhandle.

Andre mener at det er Islam som er fienden, ikke islamismen, at enhver europeisk muslim er en potensiell selvmordsbomber. Dette påstås gjerne av folk som har forlest seg på Koranen, og er islamistenes nyttige idioter, for de er enige med dem om at kun islamisme er ekte Islam. Selv bryr jeg meg ikke om hva som er "ekte" Islam, kun hva som er god og ond Islam. Begge deler finnes, og å påstå at muslimer ikke har muligheten til å velge det gode er en virkelighetsfjern form for determinisme.

Mye av skylden for denne anti-islamske ekstremismen må legges på de som i mange år har lagt lokk på enhver kritisk debatt om innvandrerkultur, men nå er dette lokket så godt som borte, og dommedagsprofeter med martyrkompleks har ingen unskyldninger lenger. Hypotesen om Islam som ondskapen selv stemmer ikke med virkeligheten. Det gjør at det finnes grunn til håp. Men stålvilje vil også komme godt med. Kompromiss er umulig, uansett hvor mange bomber de sprenger.

(Også publisert i Dagbladets politikkblog.)