edit

Når Jesus leser bloggen din gråter han

2006-09-05

Balkong-Erik har sendt Nordstafett-pinnen videre til meg, og vil at jeg enten skriver om noe jeg synes er skikkelig dumt, eller om to personer jeg gjerne ville spist middag med, og hvordan det forløp.

Dette er jo et klart brudd på Nordstafett-reglene, som sier at deltagerne skal gi hverandre ett - 1 - emne å skrive om. Fy, Erik!

Jeg velger derfor å kombinere oppgavene, og skrive om to personer jeg ikke har lyst til å spise middag med, og hvordan det forløp. La oss introdusere dem: På den ene siden Hårfjott Balletak, den Norgeskjente politikkbloggeren, en naturkraft av ord og indignasjon, berømt fra den såkalte kattebildeskandalen på VG's debattforum, og snart ute med sin egen reality-videoblog. På den andre siden Jesus Kristus, sønn av Gud, også kjent som Menneskesønnen og Messias, som skal komme igjen for å dømme levende og døde.

Vi møtes utenfor restauranten, hilser på hverandre. Hårfjott og jeg har møtt hverandre tidligere, Jesus har ingen av oss hilst på, men han er lett gjenkjennelig med sitt lange hår, skitne kjortel, og sandaler, akkurat som på TV.

Vi setter oss, og bestiller. Ingen av oss har egentlig lyst til å være her. Hårfjott sitter og tenker på et blogginnlegg om dagens avisforsider, Jesus er ikke spesielt glad for å ha blitt tvangstransportert ned på jorden, og jeg har forlengst mistet interessen for både guder og bloggere. But thus is the power of Nordstafett. Jeg forsøker å bryte isen.

BS: Så, Hårfjott, går det bra med bloggingen?

HB: Det går fantastisk. Jeg har over tusen lesere om dagen nå. Riktignok kommer halvparten fra Google, men det behøver vi jo ikke snakke høyt om. Jeg føler virkelig at vi begynner å utrette noe nå, som bloggmiljø altså. Kjenner ikke du det også, at det er noe i lufta, et slags stemningsskifte? Så du Aftenposten i dag? De trykket faktisk en kronikk som var skrevet av en blogger!

BS: Jøss. Hva handlet den om?

HB: Om blogging, og hvordan de nye nettmediene tvinger tradisjonelle medier til å bli mindre selvopptatte. Utrolig interessant. Den gamle garden er virkelig på defensiven nå. Jeg lurer på hva de sier, jeg, den dagen folk flest finner ut at det er bloggere som meg som har den beste nyhetsdekningen i Norge.

BS: De kommer nok til å bli vanvittig overrasket.

JK: Så du er altså en av disse bloggerne? Hva er adressen din?

HB: Ve ve ve balletak dått enno.

JK: Den har jeg ikke lest. Men jeg har et par andre på leselista mi. Det skjer utrolig mye spennende på nettet nå!

BS: Jøss, leser du blogger Jesus?

JK: Jada, jeg og hele gjengen der oppe. Vi må jo følge med. Vi er noen ordentlige nyhetsslaver. Følger med på TV, aviser, blogger, alt mulig. Gabriel har til og med startet sin egen politikkblogg, under pseudonym. Men han har ikke så mange lesere ennå.

HB: Send meg adressen hans, så kan jeg gi ham en link. Vi bloggere må jo hjelpe hverandre!

BS: Men Jesus, trenger dere virkelig å følge med på nyheter der oppe i Himmelen da, dere som ser alt?

JK: Bjørn, har du noen anelse om hvor kjedelig det er å skulle følge med på hver bidige lille fugl som faller til jorden, og telle hårstråene på huene til folk? Nei, vi trenger filtere vi som alle andre. Noen som kan velge ut for oss det som er viktig og spennende.

BS: Men har dere ikke viktigere ting å finne på da, enn å se på TV? Skulle ikke du komme tilbake snart, dømme levende og døde og alt det der?

JK: Vel .. dette skal jeg egentlig ikke snakke så høyt om. Det skal jo være en stor overraskelse. Som en tyv i natten, vet du. Uansett er det pappa som har det siste ordet. Men sånn mellom oss .. kan dere holde på en hemmelighet?

BS: Javisst.

HB: Sure. Bare vent mens jeg skrur av videokameraet. Sånn.

JK: Okey. Dette er hysj-hysj, top secret, heng-på-korset og mor-og-far-i-graven hemmelig. Sannheten er at vi ikke har hatt hjerte til å avslutte verden. Den er altfor spennende! Vi hadde bygget opp til den avslutningen av 1900-tallet, med død og lidelse og folkemord, og til sist skulle jeg komme seilende ned fra himmelen ved midnatt til første januar 2000, (Greenwich-tid). Vi hadde planlagt dette i 2000 år, the big finish, skrevet og koreografert av Johannes på Patmos. Og så kom årtusenskiftet, og vi klarte det bare ikke.

BS: Gudskjelov.

JK: Nei det var faktisk mest meg og englene som protesterte. Vi har blitt helt hekta på nyheter, spesielt etter at vi oppdaget internett. Selv pappa synes at The Economist har mye interessant i blant. Bare se på alt som har skjedd de siste årene. Terrorisme! Krig! Naturkatastrofer! HBO!

HB: Ja vi lever i en spennende tid. Jeg håper dere kan vente med apokalypsen en liten stund til? Jeg har så lyst til å se hvordan det går med den store bloggrevolusjonen.

JK: Javisst! Vi stopper ikke verden nå, den gir oss så mye spennende å snakke om. Tror dere Midtøsten-debattene er høylytte her nede hos dere? Dere skulle hørt de vi har hos oss!

BS: Er dere ikke stort sett ganske pro-Israelske der oppe da?

JK: Det varierer veldig. Himmelen er mindre ensrettet enn du skulle tro. Martin Luther kan bli rimelig giftig når han først setter i gang, det er nesten så jeg føler meg skyldig for min egen død. Men Moses har mange tilhengere han også. Han er av den gamle skolen. Han kan ikke skjønne at dette skal være så fryktelig vanskelig: Du invaderer et land, dreper mennene deres, tar kvinnene deres som koner, og så er du ferdig med den saken.

BS: Og jeg som trodde Ann Coulter var ille!

HB: Tøv, hun er bare flink til å formulere seg. Men du da, Jesus, hva mener du om Midtøsten-konflikten?

JK: Jeg synes først og fremst det er ufattelig trist. Jeg blir så provosert av alt hykleriet og uvitenheten.

HB: Nettop. Israel og USA får skylda for alt. En palestinsk terrorist sprenger seg selv i lufta. Plasserer man ansvaret der det hører hjemme, i terrorpåbudene Muhammed kom med for 1400 år siden? Neida! Man skylder på Israel. Noen barn dør fordi de stod ved siden av bilen til en Hamas-leder som blir sprengt av et helikopter. Plasserer man ansvaret på Hamas-lederen, som setter uskyldiges liv i fare ved å oppholde seg midt i blant dem? Nei! Igjen skylder man på Israel.

JK: Det var ikke akkurat det jeg mente da.

HB: Men tenk deg, Jesus, hvordan det hadde vært om det var omvendt. Om du aldri hørte noe annet enn dritt om muslimer i media, om norske muslimer jevnlig ble stilt til ansvar for ting som hadde blitt gjort av ekstremister i andre land, ja om selve eksistensberettigelsen til Islam hadde blitt trukket i tvil av selvutnevnte "eksperter"! Det hadde blitt det ramaskriket! Kan du tenke deg, Jesus? Kan du se avisoverskriftene? Islamfobi! Fremmedfrykt! Rasisme! Men når det er jøder det går ut over, da er det ingen som bryr seg.

JK: Vent nå litt ..

HB: Spør du meg så er vi vitne til oppvåkningen av en ny antisemittisme. Hver gang jeg åpner Aftenposten hører jeg ekkoet av støvletramp fra 30-tallet. Ja jeg vet det er politisk ukorrekt å si dette, men jeg tror Ahmadinejad kan bli vår tids Hitler, og norske journalister hans nyttige idioter. Det mangler iallefall ikke på iveren!

JK: Jeg vil ikke gå så langt.

HB: Ikke?

JK: Nei. Men la oss snakke om noe annet .. Så, går det noe bra på norsk TV for tiden?

HB: Si nå først hva du mener om Midtøsten-konflikten og Islam, Jesus, ikke vær feig.

JK: Vel. Greit. Jeg har masse sympati for at jødene ønsket sin egen stat. Det var jo også litt min feil at de ble behandlet så dårlig som de ble. Tenk om jeg bare hadde sagt litt klarere mens jeg levde at det er helt ålreit å være jøde! Og det der med tilgivelse og nestekjærlighet kunne jeg nok gjentatt et par ganger til.

HB: Det var ikke din skyld at de forfulgte jøder da, Jesus. Du ble feiltolket av ekstremister.

JK: Kanskje det, og kanskje kunne jeg gjort mer for å forhindre det. Det unskylder uansett ikke måten Israel har det med å oppføre seg på.

HB: Som for eksempel?

JK: Hvor skal jeg begynne? Militærmaskinen deres herjer jo rundt i regionen som en rabiat hund.

HB: Tøv. Israel har da aldri gjort noe annet å forsvare seg!

JK: Neivel? Så hvorfor havner de da i krig gang etter gang? Det hele er uansett bare et ledd i vestmaktenes kyniske spill for å tilrøve seg den tredje verdens ressurser.

HB: Hva!

JK: Ett ord: Olje. Jeg sier ikke mer.

HB: Nei nei nei .. Cheesuz, Jesus! Hvor har du fått dette fra da?

JK: Jeg har mange kilder jeg. Men jeg synes spesielt du bør sjekke ut bøkene til an amerikansk tenker som heter Noam Chomsky. Har du hørt om ham?

HB: Hørt om ham?! Chomsky er praktisk talt Dyret i Åpenbaringen!

JK: Nei det hadde vi tenkt skulle være Pave Johannes Paul.

HB: Å. Men han er iallefall en tølper og en antisemitt.

JK: Jeg synes han sier mye fornuftig, jeg.

HB: Men Islam, da? Du har jo flere unskyldninger enn de fleste til å være skeptisk til Islam.

JK: Det har jeg. Jeg syntes for eksempel ikke noe om at Muhammed nedgraderte meg til "profet". Profet, du liksom! Ikke at jeg går rundt og skryter av det, men jeg er faktisk Guds sønn.

HB: Ja, og ikke en pedofil krigsherre som enkelte andre..

JK: Men i det siste har jeg begynt å tenke.

HB: Hjelp.

JK: Muhammed blasfemerte meg, greit nok. Men det betyr ikke at alt han stod for var galt. Og kanskje er det ikke alt jeg har sagt som var så fryktelig lurt heller. Vi må passe på å ikke bli dogmatiske, synes jeg. Vi må lære oss å tolerere forskjeller, og gå i dialog med fremmede kulturer.

HB: For noe svada. Prøv å gå i dialog med en selvmordsbomber du.

JK: Tja, hvorfor ikke? Jeg mener, hvordan ville du følt deg hvis du levde i et utfattig land og jobbet som barnearbeider til slavelønn for et multinasjonalt firma? Ville ikke du også fått littegrann lyst til å sprenge et par bomber på et turisthotell? Jeg vet at jeg ville.

HB: Hmf.

JK: Og alt det der med at det bare finnes En Sann Religion .. hvem er nå egentlig jeg til å stå til doms over måten dere mennesker lever livene deres på?

HB: Du er Guds sønn! Det er jobben din!

JK: Men kanskje jeg ikke har lyst. Kanskje meningen med livet er noe du må finne ut av på egen hånd. Do your own thing, liksom. Go with the flow. Turn on, tune in, drop out. Finne deg sjæl, og din egen personlige vei til Gud/kosmos/whatever.

HB: Hva er det du har røyka nå Jesus?

JK: Det synes jeg faktisk er en privatsak. På samme måte som jeg ikke har noe med hva du driver med på fritiden. Min nye filosofi er: Har du lyst til å tilbe meg, fint, men liker du Muhammed bedre så er det greit det også. Han er nok litt streng og kvinnefiendtlig, men det var jeg også da jeg var yngre.

HB: Og Israel da, hva vil du skal de gjøre neste gang Araberstatene valser inn over dem?

JK: Nei de kan jo prøve å snu det andre kinnet til. Elske sine fiender. Det fungerte for Gandhi og Martin Luther King.

HB: Du skuffer meg, Jesus. Din .. din .. din Willoch!

JK: Øy! Hold de dårlige vibbene dine for deg selv, okey?? Og Willoch er faktisk ikke så dum han heller.

HB: Stymper!

JK: Zionist!

HB: Bare vent. Når jeg kommer hjem skal jeg skrive den hatske Fiskingen av Nytestamentet!

JK: Jaså?

HB: Ja!

JK: Det blir littegrann vanskelig hvis taxien din kræsjer på vei hjem, eller hva?

BS: Hei hei! Dere. Ro litt ned nå. Kanskje vi skal snakke om noe annet ..

HB: Ja kanskje det.

JK: Ikke se på meg, det er han som slenger dritt her.

BS: Begge to. Jeg tror ingen av oss egentlig har lyst til å eskalere dette til hverken bloggkrig eller guddommelig inngripen, eller hva?

JK: Greit.

HB: Hrmf, javel da. Men ikke forvent at jeg skal fortsette å snakke varmt om "vår kristne kulturarv".

BS: Okey. Flott. Så .. tja .. er det noen av dere som følger med på Battlestar Galactica? Litt av en twist i den siste episoden, ikke sant?

Og etter litt haltende småprat gikk middagen smertefritt. Jesus gjorde vannmugga om til pils, og da fant vi alle det vanskelig å være langsinte. Og så:

BS: Ja dette ble jo ganske hyggelig allikevel. Men du, Jesus, før du går. Kan du hjelpe meg med noe?

JK: Selvsagt.

BS: Jeg trenger en oppgave å sende videre i bloggstafetten. Det er en blogg som heter Rå Hud som er neste i rekka. Har du noen tips?

JK: Hm. Plaster?

BS: Ha ha! Vittig, du. Nei noe å skrive om.

JK: Tja. Okey. Jeg synes han kan skrive om en tilfeldig hendelse som har vært med på å gjøre ham til den personen han er i dag. Tenk bare på hvem vi kunne blitt om ting hadde skjedd litt annerledes. Ja det er selvsagt noe annet når du er skjebnebestemt siden tidenes morgen til å bli torturert ihjæl av fascister og religiøse fanatikere..

BS: Bra du ikke er typen til å være bitter da, Jesus! Men takk for oppgaven.

So there you have it: Fra Jesu munn til dine ører, Monster-Roy!